Pulpit Rockefestival 2006

Dette bli et inlegg om sør- Rogalands desidert beste musikk festival. Med et bra og veldig variert innhold. Man har mange sjangere og både lokale band og størrre nasjonale , og internasjonale band. I fjor hadde de store artister som Turbonegro, BigBang:D, og Madrugada. I år har de også noen artister som er like store, til og med noen som er større. Nå har jeg snakket mye om størrelse, men dere alle lesere(selv om jeg ikke har så mange lesere) ikke tro at jeg mener at artistene er feite. De er store, som i kjente. Så var det avklart.

I år skal festivalen fåregå over tre dager, i motsetning til to dager i fjor. Det er torsdag 17 august som er start dato får årets festival. De mest kjente for meg den dagen er: Serena Maneesh, Satyricon og gamlegutta i Dum Dum Boys. Som dere sikkert vet er Serena Maneesh kåret til årets liveband så det må bli bra. Dum Dum Boys er også et bra liveband selv om jeg ikke har helt sansen for dem. Satyricon kan ikke bli annet en fenomenalt dårlig. Siden jeg hater sånne "Satan band". Av de midre kjente bandene på torsdagen er: Danko Jones( fra Canada), Sagh og Noxagt. De eneste av dem jeg har hørt om før er Danko Jones, så disse bandene kan jeg ikke si noe om.

Fredagen . Det er dagen med flest utenlandske band. De enste kjente for meg er Snook(Sverige), Seigmenn og Paperboys. Snook er Sveriges nye store rapper. Han går i fotsporene til de ikke ukjente Timbukte, så dette lover bra. Seigmenn er jo egentli et gammelt band(tror jeg?) som nettop har gjort et stort comback og er på en siste turne. Jeg liker egentli ikke Seigmenn, men det er det mange andre som gjør. Paperboys er Norges mest kjente rappegruppe. Jeg liker egentli ikke rap, den enste sangen jeg liker av dem er Tomorrow. Men på landsbasis er de veldi populære. Av de mer ukjente på Løragen har vi: Johnossi(Sverige), Brut Boogaloo(festlig navn), Baby Woodrose(Danmark) og The Chairs. Ingen av dem har seg hørt om før så disse kan jeg rett og slett ikke si noe om.

Lørdag, den store fest dagen. Denne store festivaldagen er festivalens siste dag og er den med flest band. Det er også den dagen jeg foretrekker mest. Dette må bli en bra dag, med mye god musikk. I dag er det mange kjente band, de er: Thomas Dybdahl and The Great October Sound( veldig bra live, sjekk nrk.no/lydverket), Morten Abel(Siddis og regnet som Norges popkonge), Elvira Nikolaisen og Jim Stärk(kommer med utvidet band). Thomas Dybdahl er kjent for å være en god liveartist. Dette kan du sjekke på nrks videoarkiv(spørr vis du ikke finner det) og på lydverket. Denne mannen er genial og lager god stemmningsfull og melankolsk musikk. Morten Abel er nå ute på turne igjen etter å ha ligget i dvale i 2 år. Han er mange plasser blitt kalt Norges popkonge. Dette ble bekreftet når han kom med sangen Bermingham Ho. Selv om Elvira Nikolaisen er i slekt med sin geniale bror Emil Nikolaisen betyr ikke dette at hun er genial, dette er en artsit jeg ikke liker. Jim Stärk, dette er artisten jeg gleder meg mest til og se. De lager masse genial musikk. Bedre kan det ikke bli siden de har med seg ekstra artister, fra det geniale bandet Euroboys. Enkelt fra superbandet Jaga Jazzist som i alt teller 10-12 stykk. Og i tilegg en fra briskeby som jeg ikke vet hvem er. Av de mindre kjente bandene er det også et bra band, men først alle de mindre kjente: Dog Eat Dog(Storbritania), Superfamily, Stavanger Country Allstars, The List, Åse, Bambam, Stavanger Energi og The Teeny Grownups. De eneste jeg har hørt om av disse er Stavanger Energi og Superfamily. Stavanger Energi er et band med masse energi på scenen, selv om de er midre kjte synes jeg at det ganske gode. Så kommer vi til dette falsett syngende bandet som teller 6. De er et bra band som jeg tror det er verdt og få med seg. De var på Quartfestivalen, jeg var ikke der og så dem. Men jeg tror at de er bra. De hører nesten til i kategorien med kjente. MEn jeg tenkte at dere få lesere sikkert ikke hadde hørt om dem.

Så nå har jeg brukt ca en halvtime på å fortelle dere om PulpIt. For jeg synst det er noe som er verdt å få med seg. Om dere lurer på noe er det bare og spørre eller gå inn på www.pulpit.no . Jeg håper at jeg treffer noen av dere der.

Enjoy the summer with music

Jack White, Tha Man

Dette blir ikke tidens lengste inlegg, men jeg må bare få si hvor mye jeg beundrer Jack White, og hvor mye alle andre verdensborgere burde beundre ham.

Som noen av dere sikker vet er Jack White den beste halvparten av White Stripes, sammen med Meg White. Sammen lager de fantastsik rock. Det er melodiøs rock, med fantastisk tekst og fengede riff. Det verste er at på platene spiller de sikker 6 instrumenter hver. For dere som ikke har hørt om eller hørt noe av White Stripes så har dere gått glipp av noe stort. Dere burde kjøpe platen som heter "Get Behind Me Satan". Hele platen er fantastisk, den begynner med Blue Orchid. Som er en skikkelig rockesang. Nr 3 er My Doorbell, med en morsom tekst og en morsom rytme. Platen fortsetter bare utover med godbiter.

De fleste har sikkert hørt slageren Seven Nations Army. Med et hefti bassriff. En annen sang som mange har hørt er coverlåten Jolene, som er skrevet og sunget av Dolly "Pupp" Parton. Nå har jeg egentlig brukt tid på å gå rundt smørøyet, det jeg egentlig bare ville si var: Hør på White Stripes og Kjøp(IKKE LAST NED) White Stripes.

Endelig er det fastslått, Madrugada må være det nest beste livebandet som er. Med en energisk Siver Høyem så må det bli bra. Madrugada klarte å samle ca 1500 publikumere. Alt fra voksne til unge. Magiske sanger som Blood Shut Adult Commitments, Black Mambo og Majesty må bare bli bra.

Kvelden ble åpnet ca hall ti med Stories from the street. Det var en ekstrem åpning, men jeg ventet meg at stemmningen skulle falle og konserten skulle bli dårliere. Men det skjedde alldri den ble bare bedre og bedre. Jeg klappet nesten hele tiden den første halvtimen. Etter det glemte jeg og klappe, jeg var helt slukt av den underbare musikken. Høydepunktet må ha vært Majesty. Alle uten om Sivert Høyem går av scenen. Han begynner på sin akustiske gitar å spille og synge. Ut i sangen kommer de andre inn. De begynner og spille en og en. Helt til det tar av. Sivert Høyem går av scenen og de andre forsetter med en lang avslutning, og Rober Burås spiller en gitarsolo som er til å grine av. Da var det rett før jeg måtte sette meg ned og fordøye det hele. Rett etter de avslutter Masjesty så begynner de på Black Mambo , og det uten Sivert Høyem på scenen. De har et langt fin forspill, så kommer Sivert Høyem opp igjen på scenen og begynner å synge. Jeg kunne latt være å skrive dette, og heller bare skrevet fantastik og avsluttet bloggen, men sånne opplevelser må deles. For kort sagt var dette helt ekstremt. De gav alt på scenen.

Det var bare en gang på hele konserten jeg ble skuffet og lei. Det var under Lift Me. Hun som sang var dårlig og sangen er ikke veldig pen. Ane Brun synger alt, da kan man ikke få en sopran til å synge de samme. Men resten av konserten veide opp for dette, så viss Pål Kvassheim ikke gir 5 eller 6, så veit jeg hvor han bor!

Så jeg vil anbefale dere alle sammen og gfå på en madrugada konsert om dere har mulighet. For det er en av de største konsert opplevelsene det går ann å få. Som en siste avslutning vil jeg servere dere litt av sangen Majesty.

Oh, you were majesty Your ropes were heavy And your longing was so cut from bone So am I Am I good or bad Could only awake your anger I could only make you mad Now, was that how you showed me That you were still so young and bold Anyway, those fights did drive me And I was dying of thirst and I wasn't growing old

Madrugada 16. juli

Strange Colour Blue, Hard To Come Back, Stories From The Street, Majesty, The Kid Are On High Street. Alt dette er navnene på gode sanger av Madrugada. Madrugada som er et veldig bra live band. Jeg har sett dem før, og de er bra. Det eneste som ødela konserten litt var at det regnet og jeg bare gikk i t- skjorte. Så det var kaldt. Men 16. juni smeller det igjen. "Strannå" Amfi er plassen. Det har jeg høye forvetninger til.

Robert Burås som spiller eminent gitar. Sivert Høyem med en mektig stemme. Frode Jacobsen som tryller seg ut i bassens store og ukjente verden. Simen Vangen dundrer løs på trommene, men det kommer ikke bråk, det kommer en fryd for øret. Sammen utgjør de en mektig, magisk og mystisk musikk som gjør øret og sinnet glade og lykkelige.

Søndag ettermiddag bærer det hen til Sokendal, hvor vi skal komme først av alle for å få di beste plassene. Så vi kan få øye kontakt med Sivert Høyem. Det hadde vært kult. Jeg håper på opp mot 2 timer med eminent musikk som kommer til å få ørene mine til å være glade og på topp resten av ferien. 2 timer med gitarspilling som er en fryd, en vokal som er til å danse av. Bass som jeg får hakeslipp av og trommer som får det hele til å bli en stor røre med god musikk. Sybalslag og gitarsoloer. JEg kommer til å leve på denne konserten en lang tid. Det som er best er at det er sånn "etal for konsert" konsert og ikke festival. For på noen festivaler kommer fullt av folk som ikke er der for noen spesielle band ogheller trykker ned stemmningen. Så kort sagt gleder jeg meg.