BigBang, folken 20.12 2006
We can talk for days and days to no end, but we will drive eachother crazy! Slik begynnte den fantastiske konserten på folken. Fullt kjør fra første tone, ingen kunne sangen, men alle hoppte. Jeg var i ekstase. Hadde bare hørt deler av sangen på lydverket, men dette var fantastisk. Etter det ble det fullt på av sanger, alle herlie. Jeg sang meg hås som pokker. Mr Greni var bløt av svette etter bare to sanger. Nr to var også ny, My First Time. Derfra fløt det med sanger fra poetic terrorism, cluods rolling by, electric psalmbook og Frontside rock n' roll. Det var herlig, alt fra den tunge when the world comes to an end, til den mer rolige long distance man. På sangen somethinh spesial bet greni i gitaren og luftet den med tennene og spillte solo. Før det hadde han spillt Hurricane Boy, My First Time, From acid to zen, When the world comes to an end ,Heavend and stars above, Long Distance Man, From a distance og Wild Bird. Han hadde publikum i sin hule hånd fra den første sangen. Etter something special spillte de saturn freeway. Så hadde en en ganske lang intro på Sing and Dance, den angen reiv i rocke foten. Med en gang jeg merket at det var sing and dance(noe som jeg merket med en gang) så tenkte jeg to the mountains etterpå, da hopper han kansje. Og på soloen på sing and dance så strakte publikum seg etter ham, da tenkte jeg bare vent han håpper. Han spillte seg rett over fra Sing and Dance til To the mountains. Da tenkte jeg, igjen, han håpper. Under soloen klatret opp på høytalerne dunket seg og spillte solo på kne. Så hopper han ned fra høytalerne, og ut til publikum, og Eirik hadde rett igjen. Som ekstera nummere spillte de en sang som het Too much yang, som den nye plata kommer til å hete. Det var konsertens høydepunkt. Så kom Girl in Oslo, jeg syns det var nedtur, etter den forrige sangen. Men sikkert kult for noen.
Det nye matriale var bedre en det gamle, det lover bra, siden det gamle er veldig bra. Alt var bedre, bassen, trommene og gitaren. Det svingte og var skikkelig bra. De var mer samspillte en før. Jeg kjennte det i hele kroppen på Too Much Yang. Skulle jeg gitt konserten en karakter hadde det blitt 6. Men det er ikke gyldig, siden jeg forguder bigbang fra topp til tå.
Ha en god jul og et fornuftig men godt nyttår!