Tidløs visdom

Jeg er egntlig ikke en vis person, heller ei filosofisk. Så jeg vet ikke om denne posten blir så veldig bra. Men jeg skal prøve alt jeg kan å være litt vis, og litt filosofisk. Grunnen til jeg vil prøve å poste filosofisk og vist, er følgende. Ute skinner sola, og det er 25 grader celcius. Eirik har ingen å være med, så han gjør som han ofte gjør, sitter på dataen. Jeg er på msn, hvor ingen andre er. Og jeg surfer rundt på nettet. Etter 10 min blir jeg lei. Da sukker jeg og senker hodet, og foran meg på bordet finner jeg en bitteliten bok som heter Tildløs Visdom. Det var ikke en sånn støvete og gammel bok som man ser i finner. Jeg tror faktisk den var ganske så ny, igrunn. Men nå kan dere lene dere tilbake i stolen senke skuldrene og puste godt ut, for begynner det hele.

" De timene når vårt sinn blir absorbert av skjønnhet, er de eneste timene vi virkelig lever", Richard Jeffries.
Dette tror jeg kan tolkes på mange måter, det aller første som slo meg var. Lever vi virkelig om man er med pene personer? Da lever jeg hele tiden, that one was for you mama! Hehe, bare spøk, tilbake til alvor. Men hvordan absorberer et sinn skjønnhet? På den siden i boken står det t slokt sitat til:
" Kunnskapen var nedlagt i alle ting. Verden var et bibliotek og bøkene var løvet, gresset, bekkene(ek har på bekken, har do på bekken)...Vi lærte å gjøre det studenter av nayuren gjør, og det var å føle skjønnheten".
Da tror jeg jeg har en konklusjon, med hjelp av det siste sitatet. Om man sitter og studerer naturen og lar naturens skjønnhet stømmen gjennom vårt sinn. Da lever vi virkelig. Men hva er å leve virkelig? er det å bo på bora bora å ligge på stranden hele tiden? Er det å kjenne hormonene stømme når man er forelsket? er det å Kunne nyte morgentimene helt ut å lese hele avisen til en stor og god frokost(pensjonist tilværelsen)? Eller er det å gå på skole å studere å la ditt sin bli større og rikere? Jeg vet ikke hva som er å virkelig leve. Jeg tror det er pensjonist tilværelsen.

"Mirakelet er ikke å fly i luften, eller gå på vannet, men å vandre på jorda". Den var god, den likte jeg skikkelig. Jeg tror jeg avslutter her. Med et kinesisk ordtak som viser at kinesere verdsetter livet på jorden, noe som vi burde lære å gjøre skikkelig.