Bassgitar, et spennende og krevende instrument.

I det siste har jeg hørt noen som sier, bass er så bra. Da tenkte jeg, yes! Men så kom, fordi du kan spille selv om du er syk. Jaja, vis jeg er litt rusken i halsen kan jeg fremdeles spille. Men om jeg brekker fingrer kan jeg ikke spille. Men det kan en sanger. Etter jeg sa de fikk jeg sleng i fleisen: Men du har fremdels andre fingrer å spille på. Ja, men jeg bruker alle fingrene. Det er noe som heter posisjoner, du er i posisjon til C dur, det vil si 2. streng fra toppen å tredje bånd( kalles 3 poisjon). Så vis jeg spiller toner som ligger langt fra hverandre på halsen , så kan jeg variere fingerbrukern. I stede for å skli på halsen hele tiden. Andre negative ting jeg har hørt om bass er at det er kjempe enkelt å spille, lett som en plett. Men det er det ikke. Det er like vanskelig som gitar, om ikke vanskeliere. For bass er med på å bygge opp rytmen i musikken sammen med trommer. Så det er msuikkens grunnmur. Bassens vanskelighetsgrad kommer helt ann på skillsene til spilleren. Om man er flink, kan man spille nesten en hel sang på 8 deler og fjeredeler, i tillegg er nesten alle tonene i en takt forskjellige. Det er ganske vankelig. For som regel spiller en etter besifring, å da må man improvisere. Finne ut hva man skal spille selv. Da er det endel man må kunne og ta hensyn til. Om det er en D7 akord, spiller man ikke det samme som man gjør på en rein D akord. Da må man kunne det som heter kirketoner, eller mods. På piano er det svært lett. Skalaene i de forskjellige toneartene, spillt med bare hvite tangenter. Men på strengeinstrument som bass, må man tenke på hvilke toner som er senkede, Som f, eks G dur som som vanlig har kryss for f. Ettersom det bare er hvite tangenter blir f'en senket, det vil si at 7 trinn er senket. Så er det slikt på de forskjellige. Og noen er dur, noen er dur med senkede trinn, noen er moll, noen er moll med senkede trinn. Dtte er svært komplisert, hvertfall før man kan det. Og om man skal spille det mest kjente med bass, walkng. Så finnes det egne skaler for det. Og alt slikt man må lære. Så er det å vite hvor alle tonene på halsen er. Rytme ikke minst. Men nå må jeg slutte å skrive, for jeg skal legg med. Eller som min farfar pleide si:
Gakk, piss og legg dg!