VAnlig eremittkreps----> Pagurus bernhardus

Nå tenkte jeg at jeg skal bevildre alle inn i eremittkrepsens mystikk. Dens sagn omsuste verden. Mange tror at den ikke har noe oppgave men bare er i veien. Denne posten er får å endelig få budskapet om eremittkrepsen ut til folket. Dere må forstå dens verden!




Denne eremittkrepsen hører til familien Paguridae. Bakkroppen hos disse anomurene mangler et ytre skall og tydelig leddeling. Halen er vanligvis beskyttet av tomme snegleskall, men enkelte arter bruker svamper eller sjøanemoner som beskyttelse. Uten en slik beskyttelse er eremittkrepsen fortapt. De to siste par gangbein er redusert, og hos eremittkrepsene i denne familien er høyre klo større enn venstre. Ved norskekysten har vi syv eremittkrepsarter hvorav mange er nokså like. De andre opptrer generelt noe dypere enn Pagurus bernhardus.

Eneboer:Eremitt kommer fra det greske ordet eremos som betyr eneboer. Dette gjenspeiler eremittkrepsens tilsynelatende ensomme liv. For de fleste individer er dette ikke tilfellet. Som beskrivelsene for de omtalte artene beskriver, er det mer vanlig med en eller annen form for samliv (symbiose) med en, eller flere andre arter. Hos vår vanligste art Pagurus bernhardus, er det ikke uvanlig med opptil 3 andre arter; en mangebørsteorm, en hydroide og en isopode.

Utbredelse:Utbredt fra Portugal og nordover langs norskekysten. Island. Hos oss er den meget vanlig langs hele kysten.

Beskrivelse:Dette er den vanligste og største av våre eremittkreps. Klørne er tett besatt med små tenner/vorter, og mangler hår. Fargen varierer, men mange er brungrønne.

Levested:Denne eremittkrepsen finner vi i fjæresonen, og ned på flere hundre meters dyp. De mindre individene kan bruke alle slags typer sneglehus. større individer bruker ofte hus av kongesnegl (Buccinum undatum) som du kan lese mer om her. De aller største tar i bruk den store havsneglen (Neptunea antiqua). I fjøresonen vil man normalt bare treffe små individer av arten, men store kan opptre meget grunt i områder med mye strøm. Den foretrekker skjellbunn med en blanding av grus/sand.

Biologi:Eremittkrepsen har fått navnet sitt på grunn av trangen til å skifte bolig. Etter hvert som individene vokser må de finne seg større sneglehus. Krepsen tar helst hus som er tomme, men det hender at de går til angrep på en skadet eller svekket snegl. Sneglehuset undersøkes nøye før det gamle kastes.

Som regel vil det vokse andre organsimer, som for eksempel hydroidene Hydroactinia echinata eller H. cornea på sneglehuset. Samspillet er til fordel for begge arter (mutualisme). Hydroidene blir med på eremittkrepsens stadige forflytninger og får dermed tilført ny næring. Krepsen får beskyttelse på grunn av neslegiften hydroidene skiller ut. Hydroidene sitter også på skallets innerside, og dette medfører at individer med hydroider er fri for parasittiske krepsdyr, som ellers er meget vanlig hos eremittkrepsene.

Hos en del individer er skallet omsluttet av svampen Suberites ficus, som vokser utover skallet og gjør behovet for husbytte mindre. I Norge bruker ofte sjøanemonen Hormanathia digitata snegleskall med eller uten eremittkreps som base. I Finnmark finnes også en annen sjøanemone som tiltrekkes av slike snegleskall, Hormathia nodulosa. En annen art som trives godt sammen med eremittkrepsen er mangebørsteormen Nereis fucata. Denne bruker sneglehuset som beskyttelse, og spiser eremittkrepsens matrester. Til gjengjeld holder den trolig eremittkrepsens bløte bakkropp fri for parasitter. Parasitten er et annet krepsdyr. Eremittkrepsene er blant havbunnens renovatører. Nesten alt som er overkommelig i størrelse spises, også artsfrender.


Nå har sikkert de fleste av dere lært mye om Pagurus bernhardus som dere ikke viste fra før. Dere har lært om dens mystikk og sagnomsuste verden. Pagurus bernhardus er ikke bare det lille dyre som er i veien, det er en viktig del av livssirkelen.